Du vet aldri hva som finnes rundt neste sving. Du vet aldri når jorden revner under deg og du faller ned i avgrunnen. Ingen kan forutsi når katastrofen rammer.

– – –

Dette har blitt en bok jeg skulle ønske fantes da jeg ble syk. Min og mine omgivelsers desperate jakt for å få hjelp til å finne ut hva som feilte meg og hjelp til å bli friskere tok så altfor lang tid. Mitt håp er at denne boken kan gi et lite puff for de som er syke og trenger hjelp og de som skal hjelpe den syke til å bli frisk. Når sykdom rammer er det viktig å få den hjelpen man trenger så raskt og riktig som mulig så man kan komme i gang med hjelp og behandling mens det fremdeles er muligheter og håp om å bli frisk.

– – –

Min «reise» inn i sykdommen startet med et mindre hjerneslag – eller gjorde det? Legene er ikke enig, og jeg vet ikke.  Det jeg vet er at etter det skjedde ble jeg raskt gradvis sykere og sykere til kroppen min kollapset ett år senere.

Det gikk lang tid før jeg fikk hjelp, og det er fremdeles mye jeg ikke har fått svar på, men jeg har kommet en lang vei fra jeg lå i senga 23/7 og selv det å puste var en så stor kraftanstrengelse at jeg noen ganger ikke visste hvor jeg skulle ta kreftene fra til det neste åndedraget.

Veien ble lang og tung, og ensom. Ingen kunne fortelle hva som skjedde med meg eller hvorfor. Ingen rundt meg hadde noen svar. Bare spørsmål. Spørsmål jeg så gjerne skulle ha svart på, men for første gang i mitt voksne liv var jeg helt uten svar og mulige løsninger.

Iblant må man kjempe. Kjempe hardt. Men hva når man ikke vet hva man kjemper i mot? En kropp som man har kjent i førti år forandrer seg til det ugjenkjennelige. Den oppfører seg mot all fornuft. Den torturerer deg og lenker deg til sengen. Den skriker i smerte og utmattelse.

Man går til legen og får beskjed om å ta seg sammen!

Slik er det mange av oss blir møtt. Slik blir vi langtidspasienter. Slik går mange familier og lykkelige liv i stykker.

Kroppsmysteriet. Selv om jeg visste en del om kroppen, helse og sykdom før jeg ble syk så hadde jeg ingen forutsetninger for å forstå hva som nå skjedde med kroppen min.

Hele tiden på denne «reisen» har jeg skrevet. Fra de første dagene og til kroppen kollapset helt. Underveis i tilfriskningen skrev jeg. Notater for å forstå. Notater for å huske. Brev til venner og familie når jeg ikke lenger kunne besøke noen. Brev og mailer til leger.

Engler finnes. En av de ble en av de få jeg møtte utenom nærmeste familie. Hun ble den som fikk meg til å skrive mer og lengre. Noen ord eller setninger per uke. Til slutt utkastet til et manus. Til slutt et manus som nå har blitt til en bok.

Dette er min historie om mitt møte med sykdom og etterhvert et offentlig helsevesen og byråkrati samt private leger og andre behandlere. På godt og vondt.

Det ble mange tårer når jeg skulle gjenoppleve og gjenfortelle – men det ble også en del latter når jeg lå der og skrev om noen av de rare situasjonene jeg underveis havnet i eller måtte takle.

Ut fra hvem du er som kommer til å lese boken så håper jeg den kan bringe deg en liten flik av en eller flere deler av dette: Glede, underholdning, innsikt, forståelse, hjelp, latter, tips, livsmot, ettertanke, alvor, smil, håp og lysten til å kjempe videre for deg selv eller dine kjære!

HÅP – Det vakreste ord i menneskets språk!

– – –

Eller bestill boken her: Kroppsmysteriet

– – –

Noe du lurer på? Mail meg gjerne på: trineson@gmail.com

(Link til fb-side: Kroppsmysteriet-Når viljen vil men kroppen nekter)